- Det jeg har hørt av innsideinformasjon fra Arbeiderpartiet er at de begynner å bli nervøse over det faktum at motstanden mot oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja er mye større enn de hadde forutsett. Og at reaksjonene også begynner å komme fra det internasjonale samfunnet.

Det sier styreleder, Bjørn Kjensli, i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja til fbfi.no.

Internasjonale reaksjoner
- For der Norge opptrer som en foregangsnasjon og miljøfyrtårn utad, og ofte legger føringer på hva andre land skal foreta seg, reageres det blant disse nasjonene når vi selv vurderer oljevirksomhet i sårbare områder, forklarer han.

Derfor er det ikke bare langs kysten nær de omstridte områdene i Nord-Norge det vil foregå vardebrenning lørdag 23. februar.

Vardebrenningen er for å markere motstand mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og vil være godt synlig langs hele norskeksten. Men også på innlandet og sørover i Europa skal det brennes for å bevare områdene oljefritt. Til og med i Nigeria blir det en støttemarkering for kampen mot olje.

Føler konsekvensen av olje
- Folk i Nigeria har fått føle konsekvensene av å være en oljenasjon. Også der får oljen fortrinn og alle ressurser skal utnyttes uansett. Det har fått store konsekvenser for mange, forteller Kjensli.

Når fbfi.no snakker med ham har de fått 73 påmeldte til vardebrenningen. Fra Nigeria i sør via Lanzerote, Tyskland, Danmark, gjennom hele Norge og helt til Svalbard i nord.

- Og det vil nok bli langt flere innen lørdag. Én ting er støtten fra utlandet som er svært gledelig, men en annen ting er at det blir markeringer over hele landet. Også på innlandet. Videre er det et stort engasjement langs sørvestlandet der oljeaktiviteten allerede er godt etablert. I tillegg blir det vardebrenninger midt i Oslo, sier Kjensli.

- Så dette er definitivt ikke en sak som kun sentrerer seg rundt Nord-Norge, slår han fast.

Forbannet
- Saken er mye større enn mange vil ha det til. Folk blir forbannet når de blir overkjørt av politikerne. For man trenger ikke være noen Einstein for å se det man har kontra det man får. Selvsagt vil oljevirksomhet få økonomiske ringvirkninger. Men det blir penger til nye, tilflyttede aktører. Ingenting til de som allerede er der. I verste fall vil flere fiskesamfunn ligge igjen med knekt rygg. Det er summen som må være viktig og det ser folk, sier en engasjert Kjensli.

- Og reaksjonene ser også politikerne, fortsetter han.

- For hvordan kan de gå inn for oljevirksomhet hvis folkesjela er mot. Og det blir ikke enkelt å stå rakrygget innen internasjonal diplomati når vi gir moralske pekefingrer til andre lands miljøpolitikk og samtidig trosser vårt eget folks synspunkter. Selvsagt reagerer andre land på Norges oppførsel her, fortsetter han.

Ap taktisk kloke
Men motstanden fra både inn- og utland merkes og er på vei å gå i folkets favør, mener Kjensli.

- Jeg tror det løser seg. Arbeiderpartiet vil tenke taktisk klokt og la saken ligge. Da er det bare Høyre og Frp igjen som er tydelige tilhengere. 

- Og om 20-40 år kan situasjonen være langt annerledes. Kan hende har torskestammen og annen fisk flyttet seg lenger ut i Barentshavet, slik at en eventuell oljevirksomhet i området ikke vil være i konflikt med fiskevirksomheten. Da er det kun naturlige interesser igjen, men de er også svært viktige. Man finner ikke lignende natur andre steder i verden, slår Kjensli fast.