Hvordan situasjonen er, er det derimot ingen som vil uttale seg om. Vi mener det er uheldig og direkte ødeleggende for hvitfisknæringen at kontrollinstansene ikke vil fortelle offentligheten hvordan fisket og omsetningen faktisk foregår, og hvordan kvaliteten på fisken som sendes ut er. Det tror vi næringen ville vunnet på, ikke minst med tanke på hvor viktig det er at alle forholder seg de til kvalitetskravene som settes.

Både våre journalister, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og aktørene i hvitfisknæringen hører daglig rykter om store partier fisk som sendes ut, men som kvalitetsmessig rett og slett ikke holder mål. Kystvakten får til og med meldinger om fisk som dumpes på grunn av at mottakene ikke klarer å ta i mot all fisken.

Alt dette er rykter og foreløpig er det ingen som vil uttale seg om hvordan den faktiske situasjonen er. Er det for eksempel tilfelle at fisk av dårlig kvalitet sendes ut som skrei, stoppes på grensen eller ute, og så sendes tilbake til Norge for å bli saltfisk? Vi hører også om såkalt skrei som ender i Danmark, og blir brukt til helt andre ting enn fersk kvalitetsskrei, som den opprinnelig er merket som.

Når vi tar kontakt med kontrollørene, om så de er ansatt hos Fiskeridirektoratet, Mattilsynet eller i Råfisklaget er det intet svar å få. Ingen ønsker å si noe om kvaliteten på fisken. Hvorfor, er de plutselig blitt så stille, spør vi oss? Er det redselen for konsekvensene av å henge ut en aktør, eller er det frykten for å ødelegge for alle de som daglig jobber med fokus på kvalitet?

Vi mener kontrollinnstansene bør praktisere langt mer åpenhet enn det som er tilfellet i dag. Det tror vi all parter vil tjene på. Ikke minst vil det kunne bidra til et langt sterkere søkelys på kvalitetskravene. Rykter tas livet av, og selgerne vil forstå at det ikke er noe poeng i å selge dårlig fisk. Vi tror tausheten som har preget kontrolletatene hittil i vinter ikke er til det beste for næringen. Økt fokus på kvalitet får en kun gjennom økt åpenhet om utfordringene.

Grønn skjønnhet

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen garanterer at den grønne lakseveksten som nå skal komme ikke vil bli noen skjønnhetskonkurranse i søknadsskriving. Hun skal bruke fem millioner på byråkrati for å få en best mulig søkerprosess. Vi håper hun lykkes. Det er mye penger, og det siste vi trenger nå er en ny konkurranse om å skrive best mulig søknader.