fiskeoppdretterens fantasiløshet..
Dato: 30. juni 2010 22:12
21 05 10 stavanger
Fiskeoppdretts problemer?
i over tjue år har eg fulgt med problemene i fiskeoppdrettsnæringen og kan med ”hånden på hjertet” si; at ikke kun næringens offentlige representanter men og, politikere samt lobbyister på vegne av næringen har hatt hodet godt plantet med vilje i hullet når økologisk og-miljøvennlig produksjon av fisk er omtalt. Dette gjelder og samtlige politiske partier over sperregrensa i Norge og ikke kun ”fru Fiskeriminister” som har etter min mening troverdighetsproblemene godt plantet hos sine felles kollegaer i ”Fiskeforurensingens landsforening”. Næringen har produksjonsverdi av flere titalls milliarder i året for Norge og legger til rette for tusenvis av arbeidstakere så og deres familie og nærmiljø, uansett arbeidernes politiske verdier. Så kanskje det er derfor ingen har protestert mot miljøverstingstyranniet. Sannheten er jo (som de fleste vet) at næringen er for både store, som og små (på sjø og/eller på land) samfunn ikke spesielt miljøvennlige og utsettes stadig for flere og flere angrep fra forskjellige miljøorganisasjoner. Så og, de få villaks tilhengerne som igjen er i Norge.. For og ikke å snakke om naturens egne motstandprosesser, der i tilfeller ikke så godt spekulerte ideer av noen få kortsiktige” finansiester” er satt ut i livet uten tanke på konsekvenser for naturen (les luseepidemi så og ministerens innfløkte svar på bruk av svært giftige kjemikaler, midt i Norges matfat) ellers. Nå krangler begge sider om ingenting annet (godt skjult) en om hvem i samfunnet nødvendigvis skal/må ta prislappen for fremtidens mulige ”enigheter” om produksjonforandringer i fiskeoppdrettsnæringen. Eg har en tanke.. La de tjue største produsentene legge både hode og vilje i blaut. Resten av topp hundra kan følge med. Oljeplattformnasjonen Norge har erfaring og tradisjon av å bygge sjødyktige produksjonsenheter, levedyktige i allslags vær (nærmest…, når levedyktigheten ikke er forsket på i forhold til ekstreme arktiske strøk). Hvorfor ikke å lage noen få (kan selvsagt utvides) plattformer konstruert som svære oppdrettfabrikker. Med egen produsert energi i form av vindmøller. For Norges ingeniører kan ikke dette være så stort problem. Plattform med lukket fôresystem og slakt. Noen få kilometer utenfor kysten, men langet vekke fra villaksens domene. Fabrikk som leverer slakt fersk, frossen og eller i andre former som f.eks. klar for kjøledisk, uansett global leveringsdestinasjon. Enkelt å se det for seg; Norge som den ledende sjømatprodusenten med den mest miljøvennlige profilen innen fiskeoppdrett. All oppdrett i lukkede rørsystemer. Energien er selvprodusert. Alt avfall er ”kokt i hjel” før sluppet er igjen i sjøen. Null (les 0) svinn på fôr. Egen produksjon/oppdrett av fôr. Genetisk sammenslåing ute i ”villmark” med villaks (i elver, oser og hav) utelukket. Mens genetisk oppdatering fra villaks bestanden pålagt i all oppdrett. Selvsagt gjelder dette og allslags fiskeoppdrett. Oppdrett på dypvannsfisk måtte være en enkel produksjon i nedre nivåer på /og rundt plattformens ”legger”. Det er kun fantasiløsheten som kan drepe oppdrettsnæringen i Norge. Uten å risikere min ære og ord i valen, kan eg si at eg har ikke konsumert oppdrettslaks på over femten år, og aktivt protestert mot næringen på privat nivå, men ærlig ikke hatt noen svar ellers om problemet å gi. Tanken på å gjenvinne gamle olje/gass produksjonsenheter som ellers skulle skrotes for dyre penger, gav meg den ”gamle tanken” om i gjenvinne gamle ideer. Selv om vi ikke bruker foreldede plattformer så kan vi produsere nye multiproduksjonsplattformer tenkt til fiskeoppdrett verden rundt. Eg må gjenta at det er kun fantasiløshet som kan ødelegge for oss, oss som har mulighet til å revolusjonere matproduksjon på og i alle verdens hav.
S.Vigsteinsson.
Stavanger
