Villaksens fremtid - oppdrettsnæringen

Oppdrett truer villaksen - I tillegg til parasitten Gyro, er rømt oppdrettsfisk, sykdom i oppdrettsanlegg og mye lakselus en stor trussel mot villaksen. Forskere og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har slått fast at dette er hovedgrunnen til redusert bestand av villaks, og endringene i laksens genetisk sammensetning og struktur. Det samme skriver det Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Men hva gjør man ? Ingenting. Man gjør det motsatte. Man tillater økt oppdrettsvirksomhet. De siste 10 årene er mengden slaktet oppdrettslaks økt fra 400 000 til over 900 000 tonn laks.



Rømmingstallene viser en sterk økning i rømminger fra 272 000 laks i 2001 til 921 000 individer i 2006. Videre en nedgang frem mot 112 000 rømte laks i 2008. De siste 3 årene ser vi igjen en økning til 370 000 rømminger i 2011.



Innslaget av oppdrettsfisk i elvene lå rundt 30 prosent i perioden 1989-2007. Så 18 % i 2008, og nå rundt 13 % de siste 3 år. Mengen oppdrettsfisk i elvene følger tallene for rømminger. Rømt oppdrettsfisk gyter, krysser med villfisk, og graver opp gytegroper til villaks. Samtidig er 40-60 % av rømmingene i tillegg kontinuerlige og kroniske små drypp på smolt-/ postsmoltstadiet og rapporteres ikke som rømming. De reelle rømmingstallene er derfor mye høyere enn de offisielle tallene.



Forurensing i kyst- og fjordområder kommer fra utslipp av kjemikalier, legemidler og næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunale og private avløp. Vi får da overgjødsling, algeoppblomstring og mer næringssalter i omløp i havet. Dette gir særlig stor effekt i fjorder, siden vannutskiftningen ofte tar lenger tid. I værste fall kan dette medfør oksygenmangel. Bedre fôr-typer og datateknologi i foringsprosessen har hjulpet, men samtidig har produksjonen økt så mye at fiskeoppdrett nå er den klart største kilden til utslipp av næringssalter til sjø, fra Lindesnes til grensa mot Russland.



For hvert kg oppdrettsfisk går det med rundt 2 kg fôr, hvorav fiskemel og fiskeolje er ingredienser.



Manglende styring - Hvorfor får vi stadig flere konsesjoner når myndighetene selv har slått fast at en av de største truslene mot villalaksen er konsekvenser av oppdrettsvirksomhet ? 

Økt verdiskapning, arbeidsplasser og skatteinntekter er viktig, men hva er prisen ? 



Antallet lakseplasser i Finnmark er redusert fra 1911 plasser i 1994 til 874 plasser i 2010 (privat og FeFo grunn). En reduksjon på 50 %. Antall sjølaksefiskere er redusert fra rundt 3500 sjølaksefiskere i 1994 til rundt 1000 sjølaksefiskere i Norge i dag. En nedgang på 70 %.



Dette medfører samtidig en sterk reduksjon i fangst av rømt oppdrettslaks. Lokalt er vi sjølaksefiskere også med i en beredsskapsordning med oppdrettsnæringen i tilfelle rømming.



Vi kan i dag ikke rapportere mengde rømt oppdrettslaks i fangstdagboka vår. Følgelig vil en del innrapportert villaks være oppdrettslaks. Vil man ikke vite mengden oppdrettslaks som vi sjølaksefiskere fanger ?



Havforskningsinstituttet, HI, har uttalt at sjølaksefiskernes beskatning av villaksen ikke utgjør en trussel for villaksen. Dette resulterte i ”ramaskrik”. Disse forskerne var man ikke villige til å ha med i senere prosjekter. Det sier litt om hvor stor sak dette egentlig er. Sjølaksefiskernes fangst av rømt oppdrettslaks er viktigere for villaksens eksistens enn deres beskatning av arten, heter det i HI rapporter.



Sjølaksefiskere fanger mest rømt oppdrettslaks. Uten sjølaksefiskere til å melde fra om fangster av rømt oppdrettslaks i havet, så blir det vanskelig å avdekke uanmeldte rømminger. 

Å fiske etter oppdrettsfisk først når laksen har passert oss på forsommeren blir jo helt feil. Det er for seint når oppdrettslaksen går opp i elvene utpå høsten.



I Finnmark er det ikke gitt tillatelse til å fiske etter oppdrettslaks i en utvidet sesong som for resten av landet. Hvorfor ? 



Frank Emil Trasti

Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag