Klimatilpassingsutvalget la mandag fram sin rapport om klima i Norge 2100. Utvalget har bestått av representanter fra Meteorologisk institutt, Bjerknessenteret, Statens vassdrags- og energidirektorat, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret for miljø og fjernmåling.
Utvalget er oppnevnt av regjeringen, og oppdraget er å utrede sårbarhet og konsekvenser av klimaendringer for Norge. Rapporten inneholder en rekke framtidsscenarier, og basert på dette skal de foreslå konkrete klimatilpassingstiltak i Norge og sette en prislapp på disse. Rapporten «Klima i Norge 2100» bygger på FNs klimapanel og ny forskning. Den tar for seg blant annet temperaturøkning, nedbør, vekstsesong og havnivåstigning i ulike deler av landet.
-Når det gjelder stigningen av havnivået i Norge i løpet av det 21. århundre kan havnivået langs norskekysten forventes å stige med rundt 70 cm langs sør- og vestlandskysten, rundt 60 cm i Nord-Norge og rundt 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Grunnet usikkerheter knyttet til de ulike bidragene til framtidig havstigning, kan havstigningen bli 20 cm lavere til 35 cm høyere enn verdiene gitt over. Verdier for framtidig havstigning, med usikkerheter og estimert 100 års returverdi for stormflo, er gitt i tabellform for alle landets kommuner med kystlinje, heter det i rapporten
I rapporten peker man på at både globalt og regionalt havnivå kan endre seg grunnet flere faktorer. De viktigste faktorene er blant annet variasjoner i mengden av is på land, i hovedsak i form av breer og iskapper som påvirker det globale havnivået direkte. Derfor var havnivået under siste istids maksimum for ca. 18 000 år siden rundt 120 meter lavere enn i dag. På tilsvarende måte vil smelting av landis føre til at det globale havnivået stiger.
På Grønland er det i dag lagret vann i form av is tilsvarende om lag 7 meter global havstigning. Tilsvarende tall for Antarktis er rundt 60 meter havstigning. Havstigning på mer enn 0,5 meter per 100 år kan bare skje ved smelting av deler av Grønlandsisen og/eller isen i Antarktis.
Landheving og -senkning vil påvirke havnivået observert fra land. Denne faktoren er spesielt viktig for nordområdene siden landet løfter seg her som følge av at den 2–3 km tykke fennoskandinaviske iskappen trykket landmassene ned under siste istid.
Det globale havnivået har blitt observert basert på tidevannsmålinger langs deler av verdens kyster fra seint på det 19. århundre. Siden år 1900 har det globale havnivået steget med rundt 17 cm. Fra 1993 har i tillegg målinger fra satellitt målt havets nivå. Fra 1993 har stigningen i globalt havnivå basert på satellittobservasjoner ligget på vel 3 mm per år.