Denne uken vedtok Alltinget på Island at ressursrenten de islandske fiskeriselskapene betaler for å fiske i Islandske farvann skal tredobles. Dette er en del av lovnadene den sittende regjeringen gikk til valg på. De har ikke lyktes i sitt store prosjekt som var å gi de privateide fiskekvotene tilbake til folket.

De fleste på Island ser ut til å akseptere at det er fornuftig med en ressursrente. Den store diskusjonen går om hvor mye fiskerne eller rederne skal betale. Tidligere har det vært krevd inn 4,5 milliarder islandske kroner (ca 225 millioner norske). Den nye loven tilsier at fiskeriselskapene skal betale en ressursrente på mellom 600 og 700 millioner norske kroner kommende år. Det anslås at det nivået vil utgjøre mellom 12 og 15 % av selskapenes driftsresultat før finans, avskrivninger og skatt (EBITDA). Ordningen med det nye nivået er begrenset til et år. I løpet av denne perioden skal en ekspertgruppe vurdere effekten dette har på næringen.

Ideen om en ressursrente eller avgift for retten til å høste av en naturressurs er ikke ny. Man forsøker gjennom dette å sikre seg at verdiene i en ressurs kommer hele samfunnet til gode. Det finnes en rekke eksempler nasjonalt og internasjonalt. Det mest nærliggende i Norge er oljesektoren. Oljeselskap som vil delta på norsk sokkel betaler 75-80 % i skatter og avgifter. Likevel anses det som god butikk for dem.

Diskusjonene rundt temaet har vært høylydte på Island, både i Parlamentet og ute på gata. Redere, bankfolk og politikere på Island har i mange år blitt kritisert for at et fåtall eiere tjener godt på fiskeriene. Dette ble ekstra aktuelt i kjølvannet av finanskrisen. Rederne på sin side varsler om konkurser og manglende økonomi til investeringer, sikkerhet og fornying.

Den store frykten til de islandske fiskebåtrederne er at de skal miste kvotene sine. Island var tidlig ute med frislipp og omsettelige kvoter og dette har en håndfull sterke selskap utnyttet til fulle. Industrien har kjørt en kampanje for å få stoppet forslagene til regjeringen. Det opprinnelige forslaget til regjeringen var en avgift på 19,5 milliarder islandske, i underkant av en milliard norske kroner, så man har lykkes i å få med seg opposisjonen til å redusere forslaget, samt å utsette andre endringer i fiskerilovgivningen. Enn så lenge har rederne kvotene for seg selv.

Vi mener at ideen om en ressursrente er fornuftig, men vil ikke ha noen mening om nivået. Vi tror også en slik ordning må tilpasses både lokale/nasjonale forhold og den øvrige fiskeripolitikk som helhet. Vi vil også tro redere og politikere i andre land følger nøye med i utviklingen på Island.